– Ikke alle vil eller klarer å snakke om døden. Det må vi respektere. Samtidig er det mye folkehelse i åpenhet. Og mange tenker mye på døden.

Det sier sykepleier og forsker Reidun Hov og sykepleier Åsa Karin Johanna Serholt Jensen ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Innlandet (Hedmark).

Alle helgen, høsten 2022 satte de døden på dagsorden for innbyggere i hamardistriktet. De brukte kino, teaterscene, bokhandel, hospice og cafe som arena. Her deltok prest, forfatter, Sykehusklovn, Samarbeid om etisk kompetanseheving- KS, helsepersonell, forsker og samfunnsdebattant. Fra mandag til fredag ble innbyggere invitert til å se, lære, lytte og snakke om døden.

Hvordan vil du at den siste tiden skal være?

– Om det er mulig å snakke om døden? Selvfølgelig. Men for de fleste av oss er det så vondt å forholde oss til vår egen død og ikke minst til at de vi er glad i skal dø. Likevel kan det ofte være lettere å være «føre var», det vil si å forberede seg på at man skal dø, også ved å snakke om det før man blir gammel og «mett av dage» eller blir alvorlig syk, sier de to USHT-ansatte.

For mange kan døden komme brått, for eksempel ved akutt sykdom eller i en ulykke. Derfor kan det være fint å stoppe opp iblant og snakke om hvordan man vil leve livet sitt nå og i tiden fremover. Mange ønsker også å formidle hvor de ønsker å dø, og om innholdet i den siste seremonien.

En slik samtale kan man som regel ikke ta én gang for alle. For livet er hele tiden i endring. Det som er viktig for deg når du er 25 år vil trolig være noe annet når du blir gammel.

Tro, tvil og frykt melder seg

Både som forskere, helsearbeidere og pårørende har Jensen og Hov vært opptatt av døden.

Innholdet i temauken Åpenhet om døden, som ble arrangert, 1.-5. november 2022 i forbindelse med Alle helgen dag på Hamar, satte de selv sammen med gode støttespillere. De startet med å kontakte Hamar bibliotek og forfatter Inge Eidsvåg, som har skrevet boka; «Døden-livets følgesvenn».

Jensen og Hov bestemte seg tidlig at det ikke kun var helsearbeideres perspektiv på døden som skulle frem. Alle har sitt eget forhold til døden, åpenhet handler om å få frem mange ulike perspektiver.

–  Pasienten eller pårørende synes noen ganger det er vanskelig å snakke med helse- og omsorgspersonell om hva de tenker på om sin egen død. De ønsker at helsepersonell skal ta initiativ til slike samtaler. Samtidig kan ansatte i helsevesenet være tilbakeholdne med å snakke om døden fordi de ikke vet hva de skal si, hvordan de skal si det eller er redd for å ta håpet fra pasienten og pårørende, sier Reidun Hov, som selv har forsket på og intervjuet blant annet hvordan alvorlig syke og døende opplever omsorgstjenestene og hva som er viktig for dem.

Delte egne erfaring

Prest Olga Tvedt fra Kirkens bymisjon snakket om «åndelige eksistensielle perspektiv når livet står på spill». Hamar kino viste filmen «Håp». Deretter var det samtale med overlege Bror Anders Johnstad, kreftsykepleier Aina Sørum og sogneprest Anders Hyenes Skeistrand.

Forfatter Inge Eidsvåg delte tanker om «Døden - livets følgesvenn», og Christine Haga Sørlie, hjelpepleier og prest fra KS-samarbeid om etisk kompetanseheving. ledet en samtale i etterkant av foredraget. Et av spørsmålene var: Hvordan er helse- og omsorgsarbeidere i stand til å snakke om døden med pasienter og brukere?

Også de yngste tenker på døden

Å skape åpenhet om døden kan noen ganger starte rundt «kjøkkenbordet». Hvordan, ville Astrid Rønsen, NTNU/Hospiceforum Norge og Reidun Hov, USHT, snakke om på cafe Satellitten som hadde åpnet hus.

Også barn har tanker om døden. I forfattermøtet «Klovnen livet og døden» snakket sykehusklovn Elisabeth Helland Larsen med barn og foreldre om hva døden er, og hvordan voksne og barn kan bli litt tryggere når de skal snakke om de store temaene.

Barna fikk ikke bearbeidet sine følelser

Tenåringsbarna til 42-åringen vi startet artikkelen med og som døde av kreft, hadde mange ubearbeidede følelser etter farens død. Han klarte ikke å snakke med dem om døden som snart skulle komme. Kanskje kunne han fått det til hvis vi hadde mer åpenhet om døden.