– Jeg liker å jobbe med mennesker som opplever utfordringer og kriser som for eksempel møte med døden. Jeg er ikke redd for å snakke om temaet. Og jeg har flere ganger selv balansert på grensen mellom liv og død.

Det sier Anders Hyenes Skeistrand, sokneprest i Furnes i Ringsaker.

For ham er døden en del av arbeidshverdagen, enten det er «vanlig» død, død ved ulykker, selvmord, unge som dør, barn som dør, plutselig død og så videre.

 Som prest har han kunnskap om døden i kraft av utdanning og gjerning, og i en periode reiste han rundt og snakket om barn og død på skoler og i barnehager for lærere, personell og foreldre. Men livs- og yrkeserfaringen har gjort at kunnskapen Skeiestrand en gang hadde har endret seg, og i dag har han et annen blikk på døden.

– Er en temauke egnet til å få litt mer åpenhet om døden?

– Ja, jeg opplevde det, og tilbakemeldingene var tydelige. Vi som var med på denne kvelden på Hamar kino hadde ulik bakgrunn og erfaring. Dette tror jeg bidro mye til mer åpenhet. Temaet er svært personavhengig og jeg tror det er av stor betydning for graden av åpenhet om døden, sier Skeistrand.

Han mener det generelt har blitt mindre åpenhet om alt det vanskelige og krevende i samfunnet.

– Alle skal skjermes. I min jobb opplever jeg et større og større krav om mer skjerming fra for eksempel «det fæle spøkelse døden», sier Skeistrand.

– Kan et slikt arrangement bli mere show enn «fag» for deg?

– Nei, temaet bidrar ikke til show. Men ingenting er så alvorlig at det ikke kan spøkes med, så humor er viktig inn i dette tema. Jeg tror det viktigste var opplevelsen for de som satt i kinosalen - de opplevde ærlig åpenhet om døden fra de som satt i panelet, som igjen bidro til mer åpenhet om temaet, sier Skeistrand.

Anders Hyenes Skeistrand er sokneprest i Furnes i Ringsaker. (Foto: Privat)