KlinObsKommune er en trinnvis kompetansemodell utviklet av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Målet med kompetansemodellen er å øke klinisk observasjonskompetanse blant helsepersonell i kommunale helse- og omsorgstjenester. Målgruppen er helsepersonell, og sluttbrukere er primært voksne pasienter og tjenestemottakere i institusjoner, boliger og hjemmebaserte tjenester. Kompetansemodellen er nylig revidert og oppdatert med ny forskning og erfaringskunnskap.

Kvalitet i tjenesten til personer med utviklingshemming er et av våre satsingsområder. Den nasjonale veilederen Gode helse- og omsorgstjenester legges til grunn for våre aktiviteter innenfor dette fagområdet.

Nasjonal veileder for prioritering i kommunale helse- og omsorgstjenester ble lansert april 2025. Den skal gi veiledning til kommuner i arbeidet med å ta beslutninger om prioritering av tjenester. Veilederen er utviklet for å fremme systematiske og kunnskapsbaserte prioriteringer, basert på kriteriene nytte, ressurs og alvorlighet.

Vi i USHT Troms har i samarbeid med Tromsø og Dyrøy kommune samt CTD AS, fått tilskudd til å utforske hvordan VR-teknologi kan bidra til smartere og mer effektiv veiledning og kompetanseheving i helse- og omsorgstjenestene.

Opptrappingsplan for psykisk helse 2023–2033 gir en tydelig retning for hvordan psykisk helse skal styrkes i årene som kommer. USHT bidrar til oppfølging av planen gjennom kompetansehevende aktiviteter for helsepersonell i kommunene, med særlig vekt på psykisk helse hos voksne og eldre i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Kompetanseutviklingsprogram for og med kommunene i Sør-Troms knyttet til forståelse og mestring av endret og utfordrende adferd hos personer med demenssykdom.

Et kompetanse- og kvalitetsforbedringsprogram for kommunene i Troms.

Fem kommuner i Troms har dannet læringsnettverk med 30 instruktører over fem samlinger i løpet av et år. De får teoretisk opplæring i systematisk klinisk observasjon med praktisk trening innen akutt og sub-akutt sykdom.

Heimesjukepleien praktiserer i liten grad førebuande samtalar, medan det på sjukeheim var meir vanleg, men då som oftest sammen med pårørende utan at pasienten var til stades.

"Hvordan bygge en kultur i hjemmetjenesten med økt fokus på mestring av de aktiviteter som er viktig for brukerne?"